Evangeliet på 1. søndag etter hellige tre kongers dag.
Fra Hans Nielsen Hauges Postille.
Luk. 2, 42 – 52.

Og da han var 12 år gammel, gikk de opp til Jerusalem, som det var skikk i høytiden. Og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, ble barnet Jesus i Jerusalem, og Josef og hans mor visste det ikke. Men de mente han var i reisefølget, og kom en dags reise frem og lette etter ham blant slektninger og kjenninger. Og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter Ham. Og det skjedde tre dager etter, da fant de ham i tempelet. Der satt han midt iblant lærerne og hørte på dem og spurte dem. Men alle som hørte ham, forundret seg meget over hans forstand og svar. Og da de så ham, ble de forferdet, og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor gjorde du så mot oss? Se, din far og jeg lette etter deg med smerte. Og han sa til dem: Hvorfor lette I etter meg? Visste I ikke at jeg må være i min Faders (gjerninger)? Og de forsto ikke det ord som han talte til dem. Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og føyde seg lydig etter dem. Og hans mor bevarte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus forfremmedes i visdom og alder og nåde hos Gud og mennesker.
Jesus sier: Ved dette er min Fader æret at I bærer meget frukt, og I skal bli mine (sanne) disipler. Joh. 15, 8. Å betrakte disse ord så vel som de neste vers, burde være vår lyst. Hvorledes vi alltid ber og ber kunne lære av Jesu Ord og gjerninger å elske, ære og dyrke Gud på den rette måte bli i Jesu kjærlighet og holde Hans befalinger.
I vår dags Evangelium leser vi, at da Jesus var 12 år gammel, gikk Han med sin mor og Josef opp til Jerusalem, som det var skikk på høytiden. Og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, ble barnet Jesus i Jerusalem, og Josef og Hans mor visste det ikke. Men de mente at Han var i reisefølget, og kom en dags reise frem og lette etter ham blant slektninger og kjenninger. Men de fant Ham ikke.
Jødenes kirketjeneste var blitt til en sedvane, og deres dager var bestemt, som Gud hadde måttet foreskrive dem, for de var uordentlige og uvillige, så de måtte tvinges, og de fleste av dem som tok det utvortes i akt, stolte på dette, og allikevel levde i synden, bar ikke noe frukt av det, men mente at når det utvortes var gjort, så var det nok. De lærde, ypperste og fornemste hadde sine inntekter av dette. Av ondskaps falskhet tvang de den ringere, overtalte den vannkunnige til å tro det var oppfylt alt når de hadde ofret og gjort den utvortes gudsdyrkelse, innbilt dem at det var nok til Guds ære, selv om Herren sier: Hva skal jeg med alle deres mange slaktoffer? Sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og av fett fra gjøkalver. – Deres nymåner og fester – min sjel hater dem. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem. Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod. Es. 1. Men Jesu visdom var av guddommelig art, så selv om Han var et barn, så var Han likevel mektig, og Hans lærdom rettskaffen til å søke sin Faders ære. Han ville da søke de lærdes skare og være litt iblant dem. Dette visste ikke Ha hans mor og Josef, men de mente Han var iblant sin slekt og i selskap med barn for å leke etter kjødet, eller i det minste å lære dem etter sitt sinn. Slik sanser de kjødelige mennesker de kjødelige ting, Rom. 8, 5. Så når en har mottatt noe nådegave av Gud og opplysning, så tror de straks at all den slekt skal være av samme sinn, eller de mener at en måtte lære sin slekt og bli hos dem, ikke åkte så mye på fremmede en ikke var i slekt med. Men Paulus sier: Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet;—2 Kor. 5, 16. For selv om han ønsket å være en forbannet ting fra Kristus (eller å lide all forbannelse og fortred i verden), for sine brødre eller frender etter kjødet, om han kunne vekke opp sitt kjød til nidkjærhet, Rom. 9, 3, så kunne han likevel ikke true eller få dem med seg, da de forherdet og motstod, måtte derfor vitne offentlig at det var nødvendig at de først hørte Evangeliet, men da de ikke ville motta det, så vender vi oss til hedningene, Ap. Gj. 13, 46. Slik gjør alle Jesu etterfølgere som han gjorde.
Maria og Josef gikk tilbake til Jerusalem og lette etter Ham, nemlig Jesus, og etter tre dager fant de Ham sittende i Templet midt iblant lærerne, å Han både hørte og spurte dem ut, så alle de som hørte Ham forundret seg storlig både over Hans spørsmål og svar. Her ser vi hvor vi skall finne Jesus, i hvilken all guddommens fylde bor legemlig, Kol. 2, 9. Vil vi nå finne Ham, da søk i tempelet iblant lærerne, for da Jesus var i legemet så søkte Han de steder for å høre hva som ble lært, og så åpenbarte sin visdom, sette frem spørsmål og gav svar så enhver måtte forundre seg. For slike lærere hadde ikke vært til, og nå da Han er i Ånden og Hans guddoms makt ikke er forandret. Men ved sin Ånd opplyser, lærer, styrker og tjener enhver som oppriktig søker Ham og gir slik en visdomsånd, som alle våre fiender ikke kan stå imot. Gud bor da ikke i templer som er gjort med hender, men hos en nedbøyd og sønderknust ånd, den vil Han gjøre levende, Es. 57, 15, og hvor to eller tre er forsamlet i Jesu navn, der vil Han selv være midt iblant, Mat. 18, 20. Så burde vi søke etter slike templer, som var knuste og bedrøvede over synden, at vi hadde tapt Guds billede, eller vår Frelser som skulle føre oss i det. Derfor vende oss om til det himmelske Jerusalem, som er hellig, og i hvilke ingen uuomskåret skal komme, så våre hjerter da måtte omskjæres og dannes, så vi ikke lenger søkte den kjødelige slekt og vennskap, men det åndelige , så vi kunne bli de brødre og søstrer som gjør Faderens vilje, Mark. 3, 35, så vi i det hellige navn alltid søkte å samles for å høre og lære Guds Ord av hverandre, og de plikter som tilkommer oss å gjøre. For i det er min Fader æret, at I bærer meget frukt, var vårt begynnelsesord.
Vårt Evangelium melder videre: Og da de så ham, ble de forferdet, og hans morsa til ham: Sønn, hvorfor gjorde du så mot oss? Se, din far og jeg lette etter deg med smerte. Og han sa til dem: Hvorfor lette I etter meg? Visste I ikke at jeg må være i min Faders (gjerninger)? Her ser vi at Jesus var i de gjerninger som var sin Faders, ville bære frukt, så Hans pleiefar og mor lette etter Ham med smerte før de fant Ham. Men dette syntes Jesu mor var urett, at Han skulle skille seg fra dem, og derfor sier hun: hvorfor gjorde du så mot oss? Er ikke vi dine foreldre, skulle du ikke følge og tjene oss? Slik går det visst til ennå, for når barna blir kalte av Gud, og Hans Ånd drar dem til å utbre sin ære og tjene sin Mester, så vil foreldrene nekte og forhindre det, dels for de kunne komme til å lide forfølgelse, spott og vannære for det, dels av ondskap og gjerrighet vil forhindre dem fra å gjøre det gode og at de skal ære og tjene dem. Ja, vet vel å holde frem for dem det fjerde Bud: ær og elsk din himmelske Fader, så skal du leve bestandig i Himmelen og dersom da dine foreldre er åndelige, så har de og gagn av det, og hvis de er kjødelige, vil motstå det gode og gjøre det onde, så lærer Jesus at vi skal hate far, mor, brødre, søstrer, til og med vårt eget liv, uten det kan vi ikke bli Hans disippel, Luk. 14. De har også født oss i synden, og derved blitt skyldige til den evige død og vår himmelske Fader har mot dette sendt sin Sønn Jesus Kristus, som har frikjøpt oss fra dette, og vil gjøre oss til sine himmelske arvinger, derfor er vi skyldige til å tjene Ham, og dette var Jesu svar; for ble han talt hardt til av sin bebreidende mor, så gav Han også henne et overbevisende svar, og sa: Visste I ikke at jeg må være i min Faders (gjerninger)? Har dere ikke fått det bud at jeg er Guds Sønn, og da må jeg og gjøre Guds gjerninger? Men de forstod ikke de ord Han talte, og Han gikk ned med dem til Nasaret og føyde seg lydig etter dem. Og hans mor bevarte alle disse ord i sitt hjerte. Disse ord er å betrakte hvor formørket menneskene er etter naturen . For selv om Jesus hadde gjort så mange tegn og mirakler, og i tillegg ved sine tjener lot forkynne sitt embete, så kunne de likevel ikke forstå det: derfor kunne ikke Jesu mor bli salig fordi hun hadde båret Guds Sønn i sitt naturlige liv. For hun ble likevel et mørkhetens barn ved det, men det at hun hørte Guds Ord og bevarte dem i sitt hjerte, det hjalp henne til guddommelig liv og kraft. Så la oss og bevare Guds Ord i hjertet, så vi kunne bære frukt av det og dra vår neste med. Når de da ikke forstår våre åndelige taler, og hva vårt embete er og bør være, så la oss lære av Jesus: Han gikk med og var dem underdanig, men ikke i det som var ondt, men å virke det gode. Så skal vi i all tjenestvillighet, ydmykhet og godhets gjerninger se vi kunne oppgløde enda til våre fiender. Når vi på denne måte er underdanige, da kan de derved forstå at der er en godhet i oss som de ikke eier, så kunne de dras til sannhets erkjennelse. Men vi må herved nøye vokte oss, så når vi tjener dem og gjør godt, vi da ikke derved gjør oss delaktige i deres onde, men bestandig vokser i visdom, til å få mer hat til det onde, og så bli bekreftet i nåden hos Gud og mennesker dag for dag, som det står at vår Frelser gjorde. Amen.

Å Jesus! Ditt eksempel skulle vi alltid lære av og etterfølge deg, så ville du gi oss nåde både her og hisset. Opplys da vår forstand med din Ånd, så vi kunne fatte de lærdommer og bli like skikket etter deg, til å søke vår Faders ære og utrette Hans behagelige vilje, så vi i alle ting dyrker og tjener Ham på en forstandig måte, så Hans navn derved kunne bli opphøyet, Hans gjerninger priset, og vi daglig i visdom og nåde kunne tilta både hos Ham og menneskene, så enda våre fiender, om de ville nekte din gjerning og det gode som du virker i oss, vi måtte da få styrke ved ditt lys og kraft, så det kunne skinne, og vi kunne elske dem og gjøre godt mot det onde, så skulle de likevel prise din kjærlighet til oss i evighet. Amen.

9. JANUAR
Fra Heinrich Müllers andaktsbok Nåde og Sannhet

Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret i oss, at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, for at vi skal leve ved ham. 1. Joh. 4, 9.

Frykt for Gud var syndens første frukt. Adam og Eva flyktet for Gud og skjulte seg mellom trærne i hagen. Gleden i Gud var borte, og frykt for Dommeren var kommet isteden. Denne frykt har også vi fått i arv sammen med synden. Den ligger på bunnen av enhver sjel, og bryter fram så snart et menneske ved loven kommer til erkjennelse av sine synder. Men frykt bringer pine og driver kjærligheten ut. Kjærlighet forener, mens frykt derimot atskiller. Der hvor det ikke er noen kjærlighet til Gud, der er det heller ingen glede i Gud, intet gudelig sinn; der det ikke er noen glede i Gud, er det heller ingen salighet. Skulle vi bli hjulpet, måtte vi bli befridd fra frykten for straffen, for ellers kan kjærligheten ikke komme inn. Men hvordan skal det skje? Gud er jo en fortærende ild, og Hans rettferdighet fortærer synden, som ilden fortærer strå. Men Gud er også kjærlighet, og Han har forbarmet seg over oss og sendt oss sin Sønn, Jesus Kristus, som har gitt seg selv til en gjenløsningsbetaling for alle. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred. Da nå synden er sonet ved Jesu blod, kan vi med tillit overgi oss til Gud. Da kan vi glede oss i Ham og igjen leve opp i kjærlighet til Ham. Tror du at du er forløst ved Jesus Kristus? Tror du, så elsker du Gud. Den ene ild antenner den andre; Guds kjærlighet antenner den troendes kjærlighet. Og denne kjærligheten til Gud fortrenger mer og mer lysten til å synde. Isteden gir den lyst til bønn og alt annet godt, og således fornyer den Guds bilde i mennesket.

O fromme Gud, du elsker meg Mer enn jeg kan utsige.
Gi meg igjen å elske deg, Du Fader uten like!
Akk, varm mitt hjerte inderlig! Akk, hjelp meg her i live
Tro å blive, Ja, deg som frelste meg, Min ganske sjel å give!

Det er godt for helsa å gå til gudstjeneste, viser både amerikanske og norske studier.
Artig forskningsresultat her

Svøp Jesus i ditt hjertes krybbe!
Evangeliet på Kristi fødselsdag.
Luk. 2. kp. fra 1. til 14. vers.

Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.
Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 – 14.
Jesu fødselsdag har til alle tider vært en hjerterørende dag for kristenheten. Tenk at han kom til denne arme syndens jord, til en arm synder som meg! Han kom så fattig så ringe, allikevel så rik! Han kunne gjøre alle salige som kom til Gud ved Ham. De første hjerter han rørte var Maria og Josef, Elisabeth og Sakarias. Disse representerte presteskapet og den lege stand, Levi og Judas stamme, høy og lav!
Keiser Augustus sin befaling om at alle jøder skulle innskrives i manntall har til alle tider vært et vitnesbyrd om Jesu komme. Denne keiser visste nok ikke noe om at det Gud la på hans hjerte om denne innskrivningen, skulle få den aller største betydning for menneskeslekten til alle tider. Så har de altså måttet stadfeste Jesu komme til jord, både leg og lærd, Keiser, Konge og landshøvdinger. Det Gud beslutter i sitt råd det kan ikke menneskene gjøre noe med det står evig fast. Pris skje Gud for Hans godhet og nåde!
Det står: Da kom tiden hun skulle føde! Gud hadde fastsatt tiden, Maria hadde ikke noe med det å gjøre, hun var Herrens tjenerinne! Da han fødtes så svøpte hun Ham og la Ham i en krybbe for det var ikke rom for dem i herberget! Da Jesus døde, da svøpte Nikodemus og Josef fra Arimatea Ham og la ham i en grav for det var ikke plass for Ham på denne syndens jord! Altså ble plassen trangere og trangere! Har Han plass i mitt og ditt hjerte? Om det ikke var plass til Ham i herberget og på denne jord så kan du og jeg likevel svøpe ham ved troen i våre hjerter. Trossvøpet er den rettferdighetsdrakt som er vasket ren i Jesu dyrebare blod! Den er hvitere enn snø og ull selv om den tidligere hadde vært som skarlagen og blod! Den levende tro har bein og armer, den har luktesans, øyner og ører, og den har smaksans! Smak og se at Herren er god! Ja så inderlig god! Sal. 34, 9.
Brudgommens salver lukter liflig, står det i Høysangen 1, 3, denne gode ange drar bruden til Ham. Er kjærligheten til Ham brennende da kjenner du den liflige lukt fra Sarons Rose, Liljen i dalen. Dine trosøyner skuer Ham og ditt ansikt rødmer aldri av skam! Du hører Hans skritt og røst, Hans kallende stemme! Du kan ikke unnvære Ham, Han er ditt alt i alle. I Ham har du evig fred i en verden full av ufred! I Ham har du lys og liv midt i denne verdens død og mørke! I Han har du nåde og sannhet midt i denne verdens ondskap og løgn! Hvem andre kan verne deg og meg enn Jesus? Skulle valget være så vanskelig? Skulle vandringen med Ham være så vanskelig? Skulle liv og død sammen med Ham være så vanskelig? Har vi ikke alt i Ham? Kjære venn! Svøp Ham i ditt hjertes krybbe og vær tilfreds med den store Gave! Noe større oppnår du ikke her på jord, noen rikere Skatt kan du ikke få enn Ham. Gjør som Josef og Maria, ta Ham med deg over alt! Natt og dag Han være må min sjel umistelig!
Ønsker enhver en velsignet Julehøytid sammen med vår dyrebare Frelser og Forløser, Jesus Kristus vår Herre fra evighet til evighet! Amen!
Trygve E. Gjerde,
5440 Mosterhamn.

Evangeliet etter Lukas
Kapittel 2

Jesus blir født
2Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Jesus får navn
21 Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
Jesus blir båret fram i tempelet
22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
Simeons lovsang
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.

33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

Kopiert fra Vårt land:

David Cameron: – Kirken må forme våre verdier

Det var i en tale under 400-årsmarkeringen av King James-Bibelen at Cameron fredag omtalte kristendommen i et svært rosende ordelag.

– Vi er et kristent land og burde ikke være redde for å si det høyt. Bibelen har gitt Storbritannia et sett av verdier og moral som gjør landet til hva det er i dag. Dette er verdier og moral som vi aktivt burde stå opp for og forsvare, sa han til forsamlingen i Christ Church i Oxford, hvor også biskopen av Oxford satt i benkeradene.

Alternativet, nøytralitet, burde ikke være et valg, påpekte han, skriver Christian Today.

Hva mener norske politikere?