Rik var Job
og rik ble Job
Og vakker er hans saga
Men også litt forunderlig
så rart er dette laga.

I dette satans veddemål,
ble hele slekta offret.
Hans kone, barn og barnebarn
ble drept for det ene.
Var de så lite pene?
Å vise Job som fri for svik
Og dette hadde gjort ham rik
på mer enn gods og gull.
Vel og bra men dette er
ikke bare gull.
Fortellingen er ei på styr
Fungerer mest som eventyr.
Og det er ikke tull :-)

Du er en forunderlig poet, Torgny. Jeg satt og tenkte for litt siden at det hadde vært morsomt om noen svarte på rim :-).

Dudelidei, skyld ei på meg!

Fra løssluppethet til salig alvor: Jeg vet ikke hvordan Gud tenkte, men jeg overprøver det ikke.

Jobs bok er forunderlig god litteratur uansett.

Noen dør unge. Andre lever til de er utgamle. Gud holder orden på dagene våre. Alt vi vet er dette: litt her nede og resten der oppe. Derfor bør vi være opptatte med langtidsplanlegging.

Men dette skjedde i noe som liknet et veddemål mellom Gud og Satan, bare for å bevise hvor gudfryktig Job var. Det kan ikke holde meg fra å bli noe betenkt.

Det kalles på fagspråket for “den prøvede tro”. Trodde det lå i din radikale gate?

Jeg regner meg ikke som radikal. Så det så. Om jeg prøves, må jeg akseptere det, men om min familie offres for at jeg skal prøves, blir jeg noe mer betenkt.

Ingen ønsker vel å prøves gjennom lidelse, men livet må gjennomleves slik det byr seg. Svar på alle spørsmål får vi ikke før vi ser ansikt til ansikt.

Som et speil i en gåte, sier nå jeg.

Den som tror, haster ikke. Jeg stoler på Far. Det gåtefulle er bare vår menneskelige opplevelse av det vi foreløpig ikke har innsikt i.

Ja, se der er det et hav mellom oss. Jeg er foreldreløs og må klare meg gjennom livet som best jeg kan.

Mitt hjerte

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.

Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han tar hvad han får.

Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
å få ligge på låven og få sig en blund.
Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund.
En mann bruker munn.

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn.
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spør efter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hvad det eier og har.
Og det får ikke svar.

Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
den eneste ting ved mig selv jeg har kjær.
Din far har du søkt både fjernt og nær.
Han er ikke her.

Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinds.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.

Jens Bjørneboe

Nytt liv
Jeg er kongens barn,
har fått ring på min finger.
Velsignelsens kappe
er lagt om min rygg.
Herren har selv flyttet inn i mitt hjerte.
Tanke og sjel er blitt fri,
jeg er trygg.
Gleden og festen
er blitt meg til del.
Rop halleluja,
befriede sjel!

Mona Hamnes (:-))

Nei, farløs er du ikke, men du fornekter slektskapet. Anbefaler slektsforskning!

Lengsla bygde katedralar

Dagar draup med sol i soge.

Andre kveikte lidings loge,

brende tempel, tvinga ordet

inn i togn bak daudingkoret.

I vårt eige Trongdalslende

bygde Livet. Døden brende

dine tempel. Sterke hender

kveikte eld på dine strender.

Ingen talde døde blomar.

Ingen talde ord som omar

i si grav. Den gode grøde

gror der tagalt liv laut bløde.

Lengsla bygde katedralar.

Bøner brenn og togna talar

om eit gotisk liv i lengsle

bakom tiders liv i trengsle.

Altarljosa skin der inne.

Kjærleikslengt i mann og kvinne

byggjer enno på det brende

i sitt eige Trongdalslende.

Lengsla bygde katedralar.

Kom og stig inn! Æva talar

ord frå ætter som har tagna.

Ordet lyser i vår lagnad.

Tor Jonsen

Jeg kom på at begge de to forfatterene jeg her har lagt inn gikk og hengte seg.

jeg er nok som alle andre; et meneskedyr som klamrer seg til kulturen.

Det er trist når mennesker sliter med indre problemer.

Hvilken kultur kan man klamre seg til og finne ro?

Alle kulturer er i forandring og gir friksjon som igjen gir energi. Roen kommer senere.

Jeg kan ikke trykke “bra”, men jeg gir deg siste ordet :-).